Dette visste du neppe om norske søvnvaner
Det er noe helt annet enn midnattssol og mørketid som får oss til å rote med døgnrytmen. Dette kan hjelpe deg som har problemer med søvn.
Å kjempe mot seg selv når man trenger å sovne, er en opplevelse mange kan kjenne seg igjen i. Fysisk er vi drevet av døgnrytmen vår hvor vårt individuelle søvnbehov styres av vår indre klokke1. Det betyr at de fleste av oss faktisk ikke helt er sjef over egen søvn, selv om man gjerne vil være det.
Søvnvanene våre påvirkes ikke bare av fysiske og biologiske faktorer, men også av miljøet og omstendighetene vi lever i1. De fleste av oss står opp i 07-tida og legger oss i 23-tiden for å tilpasse oss jobb og resten av samfunnet. For A-mennesket passer dette ypperlig, mens det av åpenbare grunner ikke fungerer like godt for B-mennesker.
Vi kan kanskje betrakte søreuropeere som late når de tar seg en siesta midt på dagen, men for dem gir det fullstendig mening å avbryte arbeidet når det er for varmt til å jobbe mens solen står som høyest1. I Norge trenger vi sjelden en siesta fra varmen, men hva gjør lyset med søvnvanene våre, når vi opplever midnattssol og mørketid?
Sover like godt hele året
Selv om det er slitsomt og ubehagelig – og for noen tilnærmet umulig – å få sove når det er lyst og varmt, viser forskning fra Tromsø undersøkelsen at vi faktisk sover like godt hele året, selv ved midnattssol2. Dermed kan man tenke seg at nordlendingene har tilpasset seg de klimatiske forholdene2.
Les også: Fem tips for bedre søvn
Man kan likevel forestille seg at de nyter godt av lystette gardiner som gjør soverommet helt mørkt, selv når solen skinner utenfor, og at selvregulering ved bruk av dagslyslamper i mørketiden kan være til god hjelp2.
Dette fikk (kanskje) folk i nord til å legge seg tidlig
Da det ble innført strøm i private hjem påvirket det folks døgnrytme1.
På 1950-tallet kom amerikanske forskere til Tromsø for å undersøke søvnvaner ved nettopp midnattssol og mørketid, og hadde en hypotese om at dette måtte påvirke innbyggernes døgnrytme1.
Forskningen viste imidlertid at søvnlengden nesten ikke endret seg fra sommer til vinter. Det som derimot ble påvirket, var tidspunktet folk la seg. Når strømmen ble skrudd av kl. 21 på vinterhalvåret, gikk de fleste til sengs. Forskerne tolket dette som noe folk gjorde av ren kjedsomhet - ingen strøm, ingen vits i å være våken1.
Nå er strømmangel ikke lenger et problem - men heller det motsatte. Livene våre er fylt med så mange elektroniske gjenstander og skjermer at vi holdes lys våkne til sent på kveld1. Det viser seg at vår indre biologiske klokke også blir påvirket av dette lyset, som kan føre til at den naturlige trettheten forhindres eller
utsettes1.
Melatonin har klare effekter på søvn
De fleste av oss har sikkert opplevd å utsette leggetiden til tross for trøtthet, enten det er for å se ferdig en episode av favorittserien eller fordi vi har blitt fanget inn i en uendelig scrolling på mobilen. Dette fører fort til anger når vi ligger i sengen etterpå og kjenner på trøtthet, men likevel ikke får sove. Hvis dette skjer av og til, er det ingen grunn til bekymring. Men hvis søvnløshet blir en vedvarende tendens over tid, er det noe som bør tas på alvor.
Dårlig søvn blir ofte bagatellisert, men kan oppleves svært negativt for den som lider av det3. Det kan også føre til økte kostnader for samfunnet3. Det er derfor viktig å ta deg selv på alvor og oppsøke hjelp dersom dårlig søvn begrenser livet ditt3. Hormonet melatonin, som finnes naturlig i kroppen, har klare effekter på søvn og særlig på døgnrytmen4.
For noen kan tilskudd av melatonin, «mørkets hormon», bidra til en stabilisering av døgnrytmen4. Når det blir mørkt, øker kroppens melatonin produksjon som gjør oss trøtte4. Melatonin er kjent som et effektivt behandlingsalternativ til – eller kan brukes i kombinasjon med – lysbehandling ved døgnrytmelidelse4.
Melatonin Orifarm 3 mg har vist god effekt ved jetlag ved at det er involvert i regulering av søvn og døgnrytmer5. Produktet kjøpes reseptfritt på apotek.
En stor fordel ved melatonin sammenlignet med andre stoffer, er at det ikke er avhengighetsskapende, og regnes av eksperter innen søvnfeltet som et trygt produkt hvis det brukes på korrekt måte4. Melatonin Orifarm 3 mg finnes på apotek.
Les også: Vit forskjellen på sovemiddel og sovemedisin
Melatonin Orifarm 3 mg (melatonin) er et reseptfritt legemiddel til korttidsbehandling av jetlag hos voksne over 18 år. Standarddose er 3 mg (1 tablett) daglig i maksimalt 5 dager. Produktet bør ikke tas under graviditet og ved amming eller dersom du er allergisk overfor melatonin eller noen av de andre innholdsstoffene. Lege må kontaktes dersom du ikke føler deg bedre eller hvis du føler deg verre. Melatonin Orifarm skal ikke inntas sammen med mat. Les på pakningen samt pakningsvedlegget nøye før bruk.
Informasjonen som gis på våre nettsider er av generell karakter og kan ikke erstatte rådgiving av lege eller annet kvalifisert helsepersonell.
Referanser:
- LABYRINT, Kunnskapsmagasin fra UiT Norges Arktiske Universitet - I søvnens favn, oppdatert i nummer 2/2013, hentet 7. april 2025, tilgjengelig fra: https://uit.no/ressurs/uit/mediebok/Labyrint0213/files/assets/common/downloads/Labyrint%2002_2013.pdf
- NRK reportasje om søvn, oppdatert 6. juli 2021, hentet 7. april 2025, tilgjengelig fra: https://www.nrk.no/nordland/darlig-sovn-pa-grunn-av-midnattssol-trenger-ikke-vaere-farlig-1.15565666
- Folkehelserapporten – Søvnvansker i Norge, oppdatert 20. januar 2023, hentet 7. april 2025, tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/psykisk-helse/sovnvansker-folkehelserapporten/?term=
- Helse-Bergen - Melatoninbehandling av søvnproblemer, oppdatert november 2024, hentet 7. april 2025, tilgjengelig fra: https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/melatoninbehandling-av-sovnproblemer
- Felleskatalogen – Melatonin Orifarm, oppdatert 23.07.2024, hentet 7. april 2025, tilgjengelig fra: https://www.felleskatalogen.no/medisin/melatonin-orifarm-orifarm-generics-671959
ID-nummer: NO-MELA-2300004 Oppdatert april 2025
