Å kjempe mot seg selv når man trenger å sovne, er en opplevelse mange kan kjenne seg igjen i. Fysisk er vi drevet av døgnrytmen vår hvor vårt individuelle søvnbehov styres av vår indre klokke(1) . Det betyr at de fleste av oss faktisk ikke helt er sjef over egen søvn, selv om man gjerne vil være det.

Søvnvanene våre påvirkes ikke bare av fysiske og biologiske faktorer, men også av miljøet og omstendighetene vi lever i (1). De fleste av oss står opp i 07-tida og legger oss i 23-tiden for å tilpasse oss jobb og resten av samfunnet. For A-mennesket passer dette ypperlig, mens det av åpenbare grunner ikke fungerer like godt for B-mennesker.

Vi kan kanskje betrakte søreuropeere som late når de tar seg en siesta midt på dagen, men for dem gir det fullstendig mening å avbryte arbeidet når det er for varmt til å jobbe mens solen står som høyest (1). I Norge trenger vi sjelden en siesta fra varmen, men hva gjør lyset med søvnvanene våre, når vi opplever midnattssol og mørketid?

Selv om det er slitsomt og ubehagelig – og for noen tilnærmet umulig – å få sove når det er lyst og varmt, viser forskning fra Tromsøundersøkelsen at vi faktisk sover like godt hele året, selv ved midnattssol (2). Dermed kan man tenke seg at nordlendingene har tilpasset seg de klimatiske forholdene (2).

Les også: Fem tips for bedre søvn

Man kan likevel forestille seg at de nyter godt av lystette gardiner som gjør soverommet helt mørkt, selv når solen skinner utenfor, og at selvregulering ved bruk av dagslyslamper i mørketiden kan være til god hjelp (2).

Visste du...

At en del byer i utlandet har begynt å redusere gatebelysning i håp om å ikke forstyrre folks døgnrytmer? Hør denne podcastepisoden av Friskere Viten om søvnforstyrrelser og få ekspertråd for bedre søvn

Da det ble innført strøm i private hjem påvirket det folks døgnrytme (1).

På 1950-tallet kom amerikanske forskere til Tromsø for å undersøke søvnvaner ved nettopp midnattssol og mørketid, og hadde en hypotese om at dette måtte påvirke innbyggernes døgnrytme (1).

Forskningen viste imidlertid at søvnlengden nesten ikke endret seg fra sommer til vinter. Det som derimot ble påvirket, var tidspunktet folk la seg. Når strømmen ble skrudd av kl. 21 på vinterhalvåret, gikk de fleste til sengs. Forskerne tolket dette som noe folk gjorde av ren kjedsomhet - ingen strøm, ingen vits i å være våken (1).

Nå er strømmangel ikke lenger et problem - men heller det motsatte. Livene våre er fylt med så mange elektroniske gjenstander og skjermer at vi holdes lys våkne til sent på kveld (1). Det viser seg at vår indre biologiske klokke også blir påvirket av dette lyset, som kan føre til at den naturlige trettheten forhindres eller utsettes (1).

De fleste av oss har sikkert opplevd å utsette leggetiden til tross for trøtthet, enten det er for å se ferdig en episode av favorittserien eller fordi vi har blitt fanget inn i en uendelig scrolling på mobilen. Dette fører fort til anger når vi ligger i sengen etterpå og kjenner på trøtthet, men likevel ikke får sove. Hvis dette skjer av og til, er det ingen grunn til bekymring. Men hvis søvnløshet blir en vedvarende tendens over tid, er det noe som bør tas på alvor.

Dårlig søvn blir ofte bagatellisert, men kan oppleves svært negativt for den som lider av det (3). Det kan også føre til økte kostnader for samfunnet (3). Det er derfor viktig å ta deg selv på alvor og oppsøke hjelp dersom dårlig søvn begrenser livet ditt (3). Hormonet melatonin, som finnes naturlig i kroppen, har klare effekter på søvn og særlig på døgnrytmen (4).

En stor fordel ved melatonin sammenlignet med andre stoffer, er at det ikke er avhengighetsskapende, og regnes av eksperter innen søvnfeltet som et trygt produkt hvis det brukes på korrekt måte (4). Melatonin Orifarm 3 mg finnes på apotek.

Les også: Vit forskjellen på sovemiddel og sovemedisin

Melatonin Orifarm 3 mg (melatonin) er et reseptfritt legemiddel til korttidsbehandling av jetlag hos voksne over 18 år. Standarddose er 3 mg (1 tablett) daglig i maksimalt 5 dager. Maksimum daglig dose er 6 mg. Produktet bør ikke tas under graviditet og ved amming eller dersom du er allergisk overfor melatonin eller noen av de andre innholdsstoffene. Lege må kontaktes dersom du ikke føler deg bedre eller hvis du føler deg verre. Melatonin Orifarm skal ikke inntas sammen med mat. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.

Kilder:

1. LABYRINT, Kunnskapsmagasin fra UiT Norges Arktiske Universitet, I søvnens favn, oppdatert i nummer 2/2013, hentet 29. april 2024, tilgjengelig fra:  https://uit.no/ressurs/uit/mediebok/Labyrint0213/files/assets/common/downloads/Labyrint%2002_2013.pdf
2. NRK reportasje om søvn, oppdatert 6. juli 2021, hentet 29. april 2024, tilgjengelig fra: : https://www.nrk.no/nordland/darlig-sovn-pa-grunn-av-midnattssol-trenger-ikke-vaere-farlig-1.15565666
3. Folkehelserapporten, oppdatert 29. januar 2023, hentet 29. april 2024, tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/psykisk-helse/sovnvansker-folkehelserapporten/?term=
4. Helse-Bergen, Melatoninbehandling av søvnproblemer, oppdatert august 2023, hentet 29. april 2024, tilgjengelig fra: https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/melatoninbehandling-av-sovnproblemer
5. Felleskatalogen, oppdatert 28.02.2023, hentet 29. april 2024, tilgjengelig fra: https://www.felleskatalogen.no/medisin/melatonin-orifarm-orifarm-generics-671959

ID-nummer: NO-MELA-2300004

Foto: Shutterstock