De som jobber skift og turnus sørger for at noen er kontinuerlig på jobb og holder hjulene i gang mens de fleste andre sover. Nesten 800.000 personer i Norge utfører arbeid som innebærer uregelmessig arbeidstid. Dette kan være sykepleiere, flyverter– og vertinner, brannfolk, leger, politi, trailersjåfører samt yrker knyttet til en rekke andre beredskapinstanser og arbeidsplasser hvor det er påkrevd at folk er på arbeid døgnet rundt. Omtrent 30% av disse kan oppleve symptomer som kan knyttes til skiftarbeid lidelser. Mye tyder på at mange av problemene knyttet til skiftarbeid har med søvn å gjøre. De som er berørt vil kunne oppleve konflikt mellom den indre rytmen og den døgnrytmen man påtvinger kroppen som følger av ugunstig arbeidstid (1).
Les også: Søvnløs? Dette kan du gjøre
Når du prøver å gjennomføre komplisert og nøyaktighetskrevende arbeid mens du er trøtt og ufokusert, blir det som å skru opp vanskelighetsgraden på alt du gjør (2). Selv enkle oppgaver kan virke uoverkommelige når kroppen skriker etter søvn. Lange arbeidsøkter, særlig om natten, kan føre til nedsatt funksjon og kan øke risikoen for feil handlinger (2). Avanserte arbeidsoppgaver bør derfor legges til dagtid og utenom lange økter, hvis det lar seg gjøre (2).
Slik påvirker søvnen prestasjoner på jobb
At man kan øke produktiviteten ved å bruke mindre tid på å sove er en myte (1). Om man må starte arbeidsdagen svært tidlig i forhold til sin egen døgnrytme, vil man ofte oppleve unødvendig tretthet som igjen leder til nedsatt produktivitet, lavere kvalitet i problemløsning, dårligere konsentrasjon og mer irritasjon (1).
Har du opplevd varierende humør eller andre endringer etter at du begynte å jobbe skift? Du er ikke alene; det finnes dokumenterte negative psykiske effekter knyttet til både lange arbeidstider og nattarbeid (2). Man kan bli så vant til å være trøtt at man ikke lenger er klar over det – og dermed undervurdere hvor mye trøttheten påvirker utførelsen av arbeidsoppgavene (1)!
Les også: Slik påvirker søvn prestasjonene dine
Uthvilte ansatte har (kanskje ikke sjokkerende) vist seg å derimot være gladere, sunnere, mindre stresset og mer produktive enn de som er mindre uthvilt (1). Disse rapporterer også om færre søvnproblemer. Det er derfor svært viktig å ta vare på seg selv ved å etablere gode søvnrutiner. Noen kan dra nytte av tilskudd av søvnhormonet melatonin, som bidrar til å justere døgnrytmen ved å fremskynde søvn (4).
Melatonin for å stabilisere døgnrytmen
Melatonin er kroppens eget søvnhormon som finnes naturlig i kroppen, og har en klar effekt på søvn, og særlig på døgnrytmen. Melatonin Orifarm 3 mg regnes som et trygt preparat (3) og kjøpes reseptfritt på apotek.
For de som sliter med jetlag, kan melatonin bidra til en mer stabil døgnrytme. Melatonin har best effekt ved fremskyndelse av søvn slik at man kan gjenopprette søvnbalansen etter behov (4).
Et viktig poeng er at melatonin ikke er vanedannende (5) og regnes som et produkt som sjeldent gir bivirkninger (4). Dermed kan du sove godt – bokstavelig talt.

Melatonin Orifarm 3 mg (melatonin) er et reseptfritt legemiddel til korttidsbehandling av jetlag hos voksne over 18 år. Standarddose er 3 mg (1 tablett) daglig i maksimalt 5 dager. Produktet bør ikke tas under graviditet og ved amming eller dersom du er allergisk overfor melatonin eller noen av de andre innholdsstoffene. Lege må kontaktes dersom du ikke føler deg bedre eller hvis du føler deg verre. Melatonin Orifarm skal ikke inntas sammen med mat. Les på pakningen samt pakningsvedlegget nøye før bruk.
Informasjonen som gis på våre nettsider er av generell karakter og kan ikke erstatte rådgiving av lege eller annet kvalifisert helsepersonell.
Referanser:
1. Helse Bergen, Skiftarbeidslidelse, oppdatert november 2024, hentet inn 16. januar 2025, tilgjengelig fra: https://www.helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/skiftarbeidslidelse/
2. NEL om skiftarbeid og utvidet arbeidstid, oppdatert 24. august 2021, hentet inn 17.januar 2025, tilgjengelig fra: https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/arbeidsmedisin/eksponeringsfaktorer/psykososialeorganisatoriske-forhold/skiftarbeid-og-utvidet-arbeidstid
3. Sykepleien, Tretthet utgjør en sikkerhetsrisiko, oppdatert 10. februar 2019, hentet inn 17. januar 2025, tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/meninger/innspill/2019/02/trotthet-utgjor-en-sikkerhetsrisiko
4. Uit.no, Labyrint 0213, I søvnens favn, oppdatert 2/2013, 6 årgang, hentet inn 17.januar 2025, tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/meninger/innspill/2019/02/trotthet-utgjor-en-sikkerhetsrisiko
5. Helse-Bergen, oppdatert november 2024, hentet inn 17.januar 2025, tilgjengelig fra:
https://www.helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/melatoninbehandling-av-sovnproblemer/
ID-nummer: NO-MELA-2300005 Oppdatert mars 2025